Sterke og svake bindinger
Ionebinding, kovalent binding og metallbinding, navnsetting av salter og molekyler, prikkformler, VSEPR, polaritet og bindinger mellom molekyler.
-
Sterke bindinger
Oversikt over de sterke bindingene: ionebinding, kovalent binding og metallbinding. Du lærer hvordan forskjellen i elektronegativitet avgjør hvilken binding som dannes.
-
Ionebinding
Hvordan metaller og ikke-metaller danner ioner ved å gi fra seg og ta opp elektroner, og hvordan ionene holdes sammen av elektrostatisk tiltrekning.
-
Ionegitter
Hvordan ioner ordner seg i et gitter, og hvorfor salter har høyt smeltepunkt, er sprø og bare leder strøm som smelte eller i løsning.
-
Navnsetting av salter med metaller fra gruppe 1, 2 og 13
Steg for steg: hvordan du gir navn til og skriver formel for salter der metallet bare har én mulig ladning, som natriumklorid og magnesiumoksid.
-
Navnsetting av salter med innskuddsmetaller
Innskuddsmetaller kan ha flere ulike ladninger. Du lærer å bruke romertall i navnet, som i jern(III)klorid, og å finne ladningen ut fra formelen.
-
Navnsetting av salter med sammensatte ioner
Navn og formler for salter med sammensatte ioner som sulfat, nitrat, karbonat og ammonium.
-
Navnsetting av hydrater
Hva et hydrat er, og hvordan du gir navn til og skriver formel for salter med krystallvann, som kobber(II)sulfatpentahydrat.
-
Kovalente bindinger
Hvordan ikke-metaller deler elektronpar for å oppfylle oktettregelen.
-
Tegne prikkformler
En steg-for-steg-metode for å tegne prikkformler (Lewis-strukturer) for molekyler, med bindende og ledige elektronpar.
-
Navnsetting av uorganiske molekyler
Hvordan du gir navn til molekyler som består av to ikke-metaller, med greske tallprefikser som mono-, di- og tri-.
-
Molekylgeometri og VSEPR-modellen
Hvordan VSEPR-modellen brukes til å forutsi formen på molekyler: lineær, vinklet, plan trigonal, trigonal pyramide og tetraeder.
-
Polaritet til molekyler
Hvordan du avgjør om et molekyl er polart ved å se på både bindingspolaritet og formen på molekylet.
-
Metallbindinger
Elektronsjømodellen for metallbinding, og hvordan den forklarer at metaller leder strøm og varme og kan formes uten å knuse.
-
Van der Waals-bindinger
De svake bindingene mellom molekyler: dipol–dipol-bindinger og London-krefter (induserte dipoler), og hva som påvirker hvor sterke de er.
-
Hydrogenbindinger
Når hydrogenbindinger oppstår og hvorfor de er sterkere enn andre svake bindinger.
-
Faseoverganger og svake bindinger
Hvordan styrken på de svake bindingene mellom molekylene bestemmer smeltepunkt og kokepunkt.
-
Ion-dipolbinding
Hvordan ioner tiltrekker polare vannmolekyler, og hvorfor dette gjør at mange salter løser seg i vann.
